9 trosledere om tanker og bønner - og handling - etter tragedie

समस्या दूर करण्यासाठी आमचे इन्स्ट्रुमेंट वापरुन पहा

Noen sier at Gud ikke er en kosmisk salgsautomat, mens andre forkjemper bønnens kraft.

Vision of Holy Family bringer folk til Florida-kirken

Tanker og bønner har blitt et kjent refreng etter tragedie.

Foto av Joe Raedle/Getty Images

Etter hver nasjonal tragedie, som den kl Marjory Stoneman Douglas videregående skole i Parkland, Florida, dukker det opp en kjent rytme av sorg. Politikere, religiøse ledere og andre offentlige personer dukker opp for å gi tanker og bønner til de rammede. President Donald Trump tilbød bønner og kondolerer, og førstedame Melania Trump tvitret at Florida-ofrene var i hennes tanker og bønner.

Å tilby tanker og bønner etter slike tragedier er så vanlig at det har blitt en modell for performativ sympati og passivitet. Det er tittelen på en satirisk videospill der spillere blir utfordret til å bruke tanker og bønner for å stoppe skoleskyting (spoileralarm: det fungerer ikke). Det er også tittelen på en spesielt kynisk Bo J ack Rytter episode om masseskytinger, der beleirede filmprodusenter finner seg selv i å himle med øynene mens de drar frem setningen, igjen og igjen, som svar på virkelige hendelser mens de prøver å komme tilbake til den faktisk presserende virksomheten med å sørge for at filmen blir laget.

Men for trosledere fra en rekke tradisjoner, er bønn - spesielt bønn etter en massetragedie - mer enn et ordord for passivitet. For noen er det en mulighet til å engasjere seg med en høyere makt, eller å uttrykke sorg, sympati eller solidaritet. For noen andre er det det første skrittet mot å ta meningsfull handling i den virkelige verden. Og for andre fortsatt er det en unnskyldning for å gjøre for lite.

Vi snakket med medlemmer av presteskapet fra ulike kristne kirkesamfunn, og trosledere fra religiøse tradisjoner i bredere forstand, om bønnens rolle etter en tragedie og hva det egentlig vil si å gi tanker og bønner til de som trenger det. Svarene deres har blitt lett redigert og fortettet for lengde og klarhet.

Bønn kan være en kraftig jordingskraft

Pastor Kelly Frankrike, Bethlehem Lutheran Church, Minneapolis

Bønn er ikke bare et spørsmål om å ønske at ting ville ha blitt annerledes, selv om det er en del av det. Når folk ber, inntar vi en holdning av å lytte. Bønn åpner oss for å høre hva Gud kaller oss til å gjøre i en situasjon; det er en måte å finne klarhet i kaoset rundt oss ved å vende seg til Gud, som er større enn vår smerte og angst. Bønn begrunner oss i Guds misjon og minner oss om at Gud er aktiv i verden.

Løftet om at Gud er i arbeid til tross for ondskapen ved slike hendelser, styrker også troende til å handle utover det vi så ofte ser som grensen. Å anerkjenne Guds rolle i skaperverket setter resten av livet i perspektiv. Hvis Guds vilje er at vi skal være uselviske, hvilken fordel er det da å handle egoistisk? Hvis Guds vilje er at vi skal være medfølende og se skaperverkets verdighet, hvilken fordel er det da for meg å handle i strid med det? Bønn hjelper oss å huske Guds vilje med skaperverket. Bønn beveger oss utover oss selv mot Guds løfte.

Bønn minner oss på å reflektere over andre

Rabbiner Jill Jacobs, T'ruah: The Rabbinic Call for Human Rights, New York

Bønn frigjør oss fra vår intellektualisering og rasjonalisering, bryter ned den beskyttende barrieren rundt våre hjerter og lar oss gi uttrykk for vår smerte og angst. «Hver natt dynker jeg sengen min; Jeg smelter sofaen min i tårer' (Salme 6:7). Og bønn gjør oss i stand til å søke styrke fra en forbindelse både til det guddommelige (uansett hvordan vi oppfatter det guddommelige) og til fellesskapet som ber med oss.

Til syvende og sist tvinger bønn oss også tilbake til verden. Vi kan ikke prise Gud for guddommelige handlinger av rettferdighet og barmhjertighet uten å høre kallet om å etterligne Gud gjennom våre egne handlinger. Som profeten Jesaja advarer: 'Selv om du ber lenge, vil jeg ikke lytte. Dine hender er fulle av blod' (Jesaja 1:15). Bønn er nødvendig, men aldri tilstrekkelig.

Vi kan ikke prise Gud for guddommelige handlinger av rettferdighet og barmhjertighet uten å høre kallet om å etterligne Gud gjennom våre egne handlinger. — Rabbiner Jill Jacobs

Jeg vil at folk skal slutte å gå i kirken og begynne å være kirken

Pastor Jim Kast-Keat, Riverside Church, New York

Jeg tror ofte at 'tanker og bønner'-tropen, spesielt i kjølvannet av en tragedie som denne, er helt ubrukelig og bare tjener til å lindre skyldfølelsen som 'tenkeren' eller 'bønnen' har for ikke å kunne (eller være villig til) gjøre noe mer.

Dessuten, hva betyr det at 'bønnene dine er hos ofrene', som om de var blomster som ble lagt igjen på en veikant? «Tanker og bønner»-tilnærmingen føles lat for meg. Folk vet at de trenger å svare på en eller annen måte, men vet at ingen ord noen gang vil gjøre det, så de 'tenker' og 'ber'. Jeg vil heller ha folk til å stemme og handle. Tanker og bønner vil ikke endre våpenkontrolllovene i dette landet. Bare handlinger og stemmer vil. Dessuten har jeg en tendens til å foretrekke bønner som rabbiner Heschel legemliggjorde da han sa: 'Jeg ba med føttene mine.'

Altfor ofte finner vi oss selv i å kalle oss inn i våre hellige klynker, fylt med våre tanker og bønner, mens verden går til helvete rundt oss. Så cheesy som det kan høres ut, jeg vil at folk skal slutte å gå i kirken, og jeg vil at de skal begynne å være kirken. Jeg vil at de skal slutte å be med tankene sine og begynne å be med kroppen sin og stemmene og stemmene sine.

Bønn kan bevege Guds hjerte

Patrick Hill, rådgiver ved Focus on the Family, Colorado Springs, Colorado

Vi tror at bønn er en aktiv samtale med skaperen av universet. Gud blir rørt av sitt folks bønner og bringer helbredelse, fred og trøst til de som er rammet. Vi ber til den levende Gud, så å be er direkte kommunikasjon med Gud selv. Ikke bare rører våre bønner hans hjerte, men den direkte kommunikasjonen med ham styrker vår tro og gir trøst og fred – for personen som ber og for de det blir bedt for. Guds ønske om denne verden er fred. Når vi roper til ham, utøser han sin fullkomne fred.

Gud er ikke en kosmisk salgsautomat. — Pastor Dave Gass

Bønn er en form for underkastelse til Guds vilje

Pastor Dave Gass, Grace Family Fellowship, Pleasant Hill, Missouri

Tanker og bønner blir ofte satt sammen, når de i virkeligheten er to veldig motstridende termer.

Bønn er ideen om å søke hjelp utenfor oss selv, mens tanker er internaliserte prosesseringsmekanismer. Kristne tror at bønn er en form for handling fordi vi tror at Gud er ekte, Gud er mektig og Gud hører og besvarer bønn. Vi liker å tenke på bønn som en måte å få Gud til å gjøre det vi vil, men Gud er ikke en kosmisk salgsautomat. Vi bruker ikke bønn som en form for himmelsk manipulasjon. I stedet er bønn et middel der vi kommuniserer våre hjerter til Gud, og vi overgir oss til hans fullkomne vilje. Med andre ord, bønn er et middel der vi minner oss selv, og Gud, på at Gud er Gud og vi ikke er det.

Bønn er ikke bare et middel til å be Gud om å handle, det er også et middel til å be Gud om å gi oss muligheter til å handle. Bønn er det første trinnet, men det er ikke det siste trinnet. Vi ber mens vi går til handling. Jeg innrømmer på vegne av mange (kanskje de fleste) kristne at bønn ofte er en unnskyldning for passivitet. Gjennom bønn blir vi minnet på at Gud har kommunisert til oss gjennom årtusener. Bønn lar oss kommunisere tankene og følelsene våre til Gud, vel vitende om at han bryr seg om oss og er involvert i vårt daglige liv.

Jesus ba oss be i sin berømte bergpreken i Matteus 5:25-34, og instruerte kristne om at vi ikke trenger å være engstelige eller redde, fordi vi kan vite at Gud bryr seg om våre bekymringer både store og små. Dette gir oss rom til å sørge, bearbeide og bevege oss mot handlinger for helbredelse og vekst fra smerten vi opplever både i oss selv og i andres liv. I bønn vet vi at Gud er ekte, Gud er god, Gud arbeider og Gud kaller oss fremover. Langt fra å være passivitet, er bønn en oppfordring til handling.

Bønn betyr å reflektere over harde sannheter

Rev. Elizabeth Rawlings, Lutheran Campus Ministry ved University of Washington, Seattle

Bønn for samfunnet mitt og meg selv er på tide å være i forhold til Gud på en intim, fokusert måte. Gjennom bønn er vi forankret i Gud. Noen ganger ender vi opp med å reflektere over harde sannheter om oss selv eller verden; noen ganger er vi fylt med kjærlighet, styrke og nåde. Noen ganger går vi til bønn for å slippe ut all smerten og gi den til Gud. Bønn for andre lar oss fokusere på andres behov og deres lidelse (eller glede) og be Gud om at Guds nærvær skal bli kjent i deres liv.

Bønn er å være i relasjon og kommunikasjon med Gud. Det åpner hjertet vårt for verden og kaller oss til handling. Bare det å si at tankene og bønnene dine er hos noen er meningsløst med mindre du aktivt engasjerer deg i og med smerten og lidelsen i verden - og gjør noe med det.

Bønn og handling nærer hverandre

Far A.K.M. Adam, University of Oxford, Oxford, England

Jeg ser på det på denne måten: Jeg kommer ikke til å påvirke noens tilstand ved å gjøre X, Y, eller Z ta handling (fra Oxford, som en akademisk teolog) med en gang. Jeg kan fortsette å engasjere meg i det politiske systemet, jobbe med universitetslivet for å understreke den ødeleggende dårskapen ved ukontrollert våpeneierskap, og så videre. Men i dette øyeblikk, i møte med en slik katastrofal ondskap, kan jeg ta en handling som binder meg nærmere i solidaritet med mange andre rundt om på kloden, og som (i den troen jeg lever etter) reagerer positivt på en guddommelig befaling og orienterer meg mot en radikalt mer godartet tilstand. Så jeg ber.

Jeg får kraften til å ikke be, gjøre noe formaning - men det er avhengig av sin kraft på forutsetningen om at bønn ikke gjør noe (en premiss jeg ikke deler), på forutsetningen om at jeg bytter bort en mer effektiv aktivitetsforløp (når bønn og aktivisme ikke er nullsumsalternativer), og på en generell harme mot offentlige personer som gjør mye ut av teologiske floskler uten å rette noen av den utøvende eller lovgivende myndighet de har mot å lindre en situasjon. Er tweeting, ikke be, en forbedring i forhold til tweeting, jeg ber?

Å erkjenne andres lidelse er viktig, selv om fraseringen er banal

Imam Dawud Walid, administrerende direktør for Michigan-kapittelet til Council on American-Islamic Relations, Detroit

Siden det er de som kan bruke uttrykket våre tanker og bønner er med ofre og deres familier som en klisjé i tragiske tider, og sier at dette er viktig likevel. Slike utsagn gjenspeiler, i hvert fall ved enkelte anledninger, at det har vært negativ innvirkning på medmennesker.

Mangelen på å erkjenne andres lidelse utenfor en selv eller familien er et tegn på åndelig død. Åndelig døde mennesker kan ikke bringe helbredelse og vekst i noe samfunn. Oppriktige bønner for ofrene og deres familier er selvfølgelig bedre og mer nødvendig enn bare klisjeer. Bønnenes bønner som søker barmhjertighet for ofrene og ofrenes familier, antas å være en kilde til lettelse under vanskeligheter fra den som besitter all makt, som er transcendent over skaperverket, men som likevel er nært til menneskers anliggender. De som ber for ofre og deres familier, får på sin side åndelig fordel fra det guddommelige, som utøser barmhjertighet over dem som søker og viser barmhjertighet for andre. Profeten Muhammed sa: Den som ikke viser barmhjertighet skal ikke motta barmhjertighet.

Gud kan bevege ditt hjerte gjennom bønn for å vise deg hvordan du skal handle

Far James Martin, SJ, forfatter av Jesus: En pilegrimsreise , New York

Bønn er kommunikasjon med Gud. Så hvordan kan man n ot rope til Gud når man er i nød? Det er en del av en åpen og ærlig kommunikasjon, som i ethvert forhold. Men hvordan Gud reagerer er opp til Gud. Gud kan svare, for eksempel ved å oppmuntre deg til å strekke ut hånden eller hjelpe noen som lider. Det vil si at Gud kan bevege ditt hjerte til å hjelpe ofrene for en tragedie på en eller annen måte. Hva Gud gjør er opp til Gud. Alt jeg vet er at jeg ofte ber Gud om hjelp, og jeg er takknemlig når folk ber for meg.