Lumberjanes er den girl-power, men fylte tegneserien du aldri visste du trengte

समस्या दूर करण्यासाठी आमचे इन्स्ट्रुमेंट वापरुन पहा

Lumberjanes.

Lumberjanes.

Boom Studios

Det var en tid da merking av en tegneserie som ' for barn ' var en fornærmelse . Gjennom en lang strekning av bransjens historie jobbet tegneserieskapere, forfattere og kunstnere for å sikre at bøkene deres var 'voksne'. Derfor ble mange tegneserier mer noir, som Frank Millers Våghals; mer voldelig, som Todd McFarlanes Spawn; og mer uhyggelig, liksom De vandrende døde . Trenden sildret seg etter hvert opp og manifesterte seg i megablockbustere som Christopher Nolans Batman trilogien og Zack Snyders Mann av stål , og TV-serier som Marvel og Netflix Våghals.

Å produsere tegneserier for voksne er en bevist vei til suksess. Og å vite det er det som gjør Boom Studios Lumberjanes , en solrik og inntagende eventyrfortelling, en fantastisk suksess.

Opprettet i 2014 av Shannon Watters, Grace Ellis, Noelle Stevenson og Brooke Allen, den Eisner Award-vinnende Lumberjanes handler om en gruppe jentespeidere som takler overnaturlige krefter som yetis som har Justin Bieber-hårstrikk, latøyede sjømonstre og engstelige havkvinner. Det er en Buffy -esque ånd om Lumberjanes — tenåringsjenter versus verden — men tegneserien virvler også en frenetisk, slapp humor med de seriøse temaene vennskap og empati.

I en verden som er så desperat etter å vokse opp, Lumberjanes har ikke noe særlig hastverk. Det er en bok for barn og gleden ved å være det. Det har resonans hos lesere i alle aldre , resulterer i voldsomt imponerende salgstall . Og i mai kom nyheten om at en filmatisering Jeg er i arbeid .

På New York Comic Con forrige måned fikk jeg sjansen til å snakke med Lumberjanes medskaperne Brooke Allen og Shannon Watters om tegneserien, dens publikummere og logistikken til punk-rock merwomen.

Alex Abad-Santos: Den eneste tingen alle snakker om når vi snakker om Lumberjanes er dens suksess. Hvordan har det vært?

Brooke Allen: Surrealistisk. Jeg tror surrealistisk er det første ordet.

Shannon Watters: Spennende.

BA: Ja, veldig spennende. Jeg har vært i stand til å møte mange mennesker som har påvirket eller hatt stor innvirkning på min tidligere tegneseriekarriere, som Sean Murphy. Jeg studerte arbeidet hans, og senere på et stevne sa han: 'Å, ja, Lumberjanes .' Jeg var kul, men hvis jeg ikke hadde hatt det Lumberjanes ... vi ville ikke engang snakket akkurat nå.

AAS: Lumberjanes har en veldig distinkt stemme. Startet du med en idé om hva slags leser du ønsket å nå? Er det den du r lesere er?

SW: Jeg kan si at jeg egentlig aldri tenkte på demografien spesielt, men det har vært veldig kult. Det er et veldig bredt publikum, spesielt når det markedsføres som 'Å, dette er som en jentetegneserie for jenter.'

BA: Jeg synes mengden av karer som kommer og henter den er fantastisk.

SW: Det er bare hyggelig; du sier: 'Takk Gud at alle liker det.' Det er morsomt. Det er én ting - jentetegneserie, uansett tegneserie. Hvis det er morsomt, vil folk lese det.

BA: Jeg er glad for at vi nettopp har laget en jævla morsom tegneserie. Pokkers morsomt.

SW: Pokkers morsomt.

AAS: Du blir ofte spurt om hva fikk deg til tegneserier. Tror du Lumberjanes er en inngangsport for mange unge lesere?

SW: Jeg håper det. Hver gang noen sier at det var deres første tegneserie som de kjøpte i en butikk og startet pull-listen deres - det hindrer oss fra å bli krumkledde, skrumpet, som: 'Å, jobben, bare jobbe, jobbe.' Det er virkelig en glede. Det gjør meg veldig emosjonell å tenke på.

AAS: Hva gjør deg emosjonell med det? Vær så snill, ikke få meg til å gråte.

BA: Unge mennesker som leser boken din. Når vi har unge fans som kommer opp og freker ut og blir veldig begeistret.

SW: Ja, vi har hatt barn som har laget sine egne merker og sånt [Lumberjanes er speidere, og har merker] som er geniale. Det er denne ene ungen, jeg tror hun het Heather - så rop ut til Heather.

BA: Heather!

SW: Ja, hun kom opp med «glis og bær det»-merket, og hun tegnet det for meg. Det er bare en hånd og en gigantisk bjørnepotebryting. For å få merket må du selvsagt armbryte en bjørn. Det er tingen. Jeg tenkte: 'Wow, jeg kommer til å kjøpe tegneseriene dine en dag.' Bare det å være en innflytelse på noens kreative liv er en slik ære, og muligheten til å gjøre det er - jeg kan fortsatt ikke vikle hodet rundt det.

BA: Ja, definitivt ikke verdig. [gjør en mini Waynes verden Bue]

SW: Ikke verdig, ikke verdig.

AAS: Ønsker du noen gang Lumberjanes eller en lignende tegneserie hadde eksistert da du var ung leser?

SW: Jeg vet ikke. Jeg bare likte det jeg likte, men jeg tenker på at hvis jeg hadde vært et barn og jeg hadde sett meg selv fremstilt mer, kunne det ha gjort det lettere å bli eldre.

AAS: deg selv?

SW: Bare, liksom ... jeg vet ikke. Å være en tomboy, å være homofil, å være ... det ville ha gjort mye lettere. Jeg likte mange gutteting.

BA: Samme. 'Gutteting.'

SW: Jeg husker at mamma tok meg med til Walmart, og jeg ville ha Chip 'n' Dale Rescue Rangers pyjamas. Oldemoren min, som var en veldig søt dame, men definitivt en prinsesse som likte jenteting, sa: «Du vil ha den [prinsessepyjamasen]. De er flotte pyjamaser.

Jeg tenkte: «Unnskyld meg? Hei, dette er fantastiske pyjamaser, og dette er pyjamasene jeg vil ha.' Jeg ville alltid få Barbies til jul, og det var veldig grovt.

BA: Jeg tror definitivt vi laget tegneserien med det i tankene.

SW: En liten ønskeoppfyllelse.

BA: Sikkert.

AAS: Jeg tror mange bøker altså rettet mot yngre publikum og kategorisert som 'ung voksen' har en tendens til å få tenåringer til å vokse opp veldig fort, vet du?

Begge: Ja.

AAS: Jeg tror det er noe å si til en tegneserie hvor noen flipper ut over havfruer.

BA: Ja, bare vær et barn. Det var også viktig for oss at de [karakterene i Lumberjanes ] var definitivt barn.

SW: Vi har massevis av tenåringsfans, og åpenbart vant vi en Eisner for å være en tenåringsbok, men jeg tror det er et element av at når du er tenåring, er du i det mellomstadiet, vet du? Du må møte mange ting som gjør at du vokser opp veldig fort, og det er flott å ha bøker der ute hvor du kan lese om disse utfordringene. Det er også litt flott å plukke opp noe der det er som om du får være et barn for en liten stund. Du får være et barn på en veldig kul, spennende måte.

BA: Det snakker til alle.

(Boom Studios)

AAS: Kan jeg spørre deg en få ting om havkvinnen vi ser i utgave 18 ( september )/ 19 ( oktober ) ?

SW: Ja.

AAS: Er det ' havkvinne ' ? Er det riktig?

SW: Ja, det stemmer.

AAS: Ok. Dette er en trist bue.

SW: Det fortsetter å bli trist. Jeg mener, slutten er litt trist. Det er litt tristhet. Alt trenger ikke å være helt roser og varmt og uklar, men – spoiler alert – noen ganger har vennskap vanskelige tider, og noen ganger blir de vanskelige tidene bedre med tiden, og noen ganger ikke. Dette er en bok om vennskap. Dette er en bok om de positive relasjonene vi har i livene våre, og noen ganger fungerer det ikke alltid slik vi planlegger.

AAS: Jeg er i sjokk, for jeg vil ikke være lei meg for merkvinner og havmenn.

SW: Nei, det er greit.

BA: Det er glad. Det skjer også fine ting til slutt. Hva skjedde, Shannon?

SW: Du vet, det er en interessant historie, fordi det er hele denne greia. Jeg likte at det var en april-sentrisk ting fordi April [en av speiderne, rosa hår, helt entusiastisk] elsker vennene sine mer enn noe annet i verden.

(Boom! Studios)

AAS April gjør ingenting.

SW: Det er aprils greie, ikke sant? Hun vil at du skal være ditt beste, mest essensielle jeg hele tiden og være 100 prosent inn i alt. Jeg tror det er noe vi ønsket å utforske mer — det faktum at vennene dine ikke alltid er perfekte heller, og du elsker dem uansett; du tilgir dem. Så jeg trodde det var en viktig ting å kommunisere i Lumberjanes men også ha det glad. Hold det lett, vet du? Dette er en historie om at hun skal på en havfruemusikkfestival. Hvordan jobber de med elektriske gitarer der nede? Ikke bekymre deg for det.

BA: Jeg husker jeg satt på et historiemøte, og dere sa: 'Hva vil dere tegne?'

SW: Ja.

BA: Jeg tenkte: 'Å, varulver, havfruer.'

AAS: April er min favoritt.

SW: Jeg liker veldig godt å skrive April fordi hun er så bombastisk. April er full av muligheter. April har mange hemmeligheter, føler jeg. April er den typen person som vet et faktum og arkiverer det. Ikke på en slank måte, men på en: «Jeg vil kanskje gå og gjøre dette en dag. Jeg skal bare holde det i hjernen min, og jeg skal komme tilbake til det.'

(Boom! Studios)

AAS: Jeg vil vite hva aprils Netflix er er som.

BA: Ja, jeg også. Jeg er sikker på at hun liker ... Hva er hennes topp fem?

SW: Uvitende er definitivt der oppe. Hun beundrer Chers ambisjon.

BA: Å, definitivt.

SW: Hun beundrer Chers gå-få-det-het og kan-gjøre-holdning. Da er det definitivt, som, en Planeten jorden eller noe.

BA: Ja, helt. Vent, hva er fuglen?

AAS: Har du en favorittkarakter hvem du identifiserer deg med , eller er det som om de alle er din barn og y elsker du dem alle like?

BA: Jeg mener, alle våre ... Favorittkarakteren vår er kanskje Jen.

SW: Vi elsker Jen. Hun er den beste.

BA: Jen er favorittkarakteren vår, som et lag, tror jeg. Hun krangler liksom alle barna, og jeg føler vi...

SW: Vi har det på samme måte, og kranglet med barna. Det er veldig som om alle gjeter katter hele tiden.

AAS: Det er en pågående samtale om mangfold i tegneserier. Lumberjanes er en del av den samtalen. Hva har du sett? Føler du at det har skjedd en endring til det bedre?

SW: Jeg vil si at denne diskusjonen er begrenset til ordinære tegneserier, direkte marked, fordi indie-tegneserier har vært stedet for å fortelle forskjellige historier i en million år. Men mainstream tegneserier, de følger pengene også.

Å ta avgjørelser om hva som blir grønt og hva som får penger - det er så massivt. Det er en enorm, enorm, stor ting for å endre bransjen vår, fordi jeg mener, jeg er en queer kvinne. Jeg er lesbisk, og det har definitivt påvirket valgene jeg tar når det gjelder publiseringsbeslutninger. Jeg tror det har vært veldig bra for et visst hjørne av bransjen, og det ville ikke vært tilfelle hvis jeg hadde vært en hvit fyr i min posisjon.

AAS: Hvordan det?

SW: Det ville det bare ikke. De samme beslutningene ville ikke blitt tatt, og det er et faktum. Når du snakker om å bringe massive endringer til bransjen, er det en grunnleggende endring som må skje, og jeg tror det begynner å skje, men jeg vet ikke at det skjer så raskt som vi alle ønsker.

BA: Vi vil alltid at det skal skje litt raskere.

SW: Bare litt raskere.

BA: Bare ta igjen, liksom, allerede være .